Han må da forstå!

«Jammen, herregud da, mannen er jo voksen, han må da forstå…» Det var sjefen som kom med utbruddet over frokosten i dag. Jeg humra litt. Jeg måtte minne han på at han var jo voksen, og burde forstå, at vi ikke alltid forstår den andres forutsetninger for å forstå det vi forstår.

Det er så lett å dømme andre som mener eller handler på en annen måte, enn det vi tenker at vi selv står for. Dette får meg til å tenke på min bestemor. Hun var ikke den som alltid ytret sine meninger under samtaler vi hadde, men hun stilte ofte spørsmål til det jeg sa. Ikke fordi hun ikke forsto, men for å utvide sine horisonter ved å forsøke å ta mitt perspektiv. Vi var ikke alltid enige, men jeg oppfattet at vi hadde en stiltiende forståelse og respekt for hverandres meninger. Min bestemor var en raus og klok dame!

Nå er det jeg som er bestemor, og dessverre eldst i familien til tross for at jeg ikke har passert et halv århundre. Dette er jeg veldig bevisst på. Det forplikter! Jeg må være det kloke hodet i familien. Jeg må øve meg på å stille spørsmålene. Jeg går i fella igjen og igjen, og kommer med velmenende råd til voksne barn. Av og til greier jeg å holde disse for meg selv, men da tar jeg meg i å tenke: «jammen du må da ikke…,» eller » er nå det så lurt..?» Stadig like ofte så blir jeg overrasket når jeg registrerer at det var lurt, det poden hadde satt seg fore. Dersom resultatet ikke blir som forventet så viser det seg at det er lærdom i det også.

Sånn er det i forhold til alle vi møter. Alle har sin egen vei å gå, og vi skal vite at våre forutsetninger og vår forforståelse er forskjellig. Det som er riktig for deg, trenger ikke å være det for meg, og motsatt. Din sannhet er ikke min. Dette er noe av det som er befriende deilig med å være eldste generasjon. Jeg er trygg på at jeg bestemmer hva jeg skal mene, og hva som er min sannhet. Jeg lar meg ikke lengre påvirke fordi jeg tror at de fleste andre er klokere enn meg, sånn som jeg trodde da jeg var yngre. Jeg kan godt reflektere over det du sier og mener, og du må gjerne fortelle meg din sannhet. Det er ikke dermed sagt at jeg kjøper den – selv om jeg ser at du tenker: » herregud hun må da forstå…»

Publisert av Bestemor&Sjefen

En bestemors blogg om livets små og store spørsmål, gjerne diskutert med «sjefen» over kaffekoppen ved frokostbordet. Sjefen kan ta form i mitt alterego, i min mann, barn, barnebarn, en venn eller bikkja for den saks skyld... Det beste utgangspunktet jeg har for refleksjoner er meg selv. Jeg kommer derfor til å dele av mine erfaringer gjennom mine snart 50 år her på kloden, både private og profesjonelle. Dette gjør jeg utelukkende for å belyse temaer og spørsmål (om sjølve livet) som jeg antar også kan være av interesse for andre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: