Ja til deling av erfaringskompetanse!

Et kjært bilde malt av min svigerinne Liv Johansen. Zoom gjerne inn teksten i bildet.

I dag er sjefen Arman Vestad. I sin kronikk i adressevisen i dag, med tittelen; «Er det greit for deg at jeg snakker om noe som har vært vanskelig for meg den siste tiden?» så er han modig og åpen ved å vise egen sårbarhet. Dette er til stor inspirasjon, og et viktig bidrag i debatten om hvordan vi sammen kan forebygge selvmord og utenforskap.

I mitt yrke som sosionom i kommunal helse- og omsorgstjeneste så setter vi stor pris på erfaringskompetanse. Det snakkes ihvertfall mye om det. Få av oss snakker derimot om egen erfaringskompetanse. Armand Vestad er et unntak. Jeg undrer meg på hva dette handler om? Jeg er intet unntak. Som ung voksen hadde jeg allerede erfart mye vanskelig i livet , og dette endte med en alvorlig depresjon. Min historie har nok vært ukjent for de fleste av mine kolleger, selv om jeg har hatt mitt virke innen feltet rus og psykisk helse. Kompetansen har imidlertid vært gull verdt i møte med brukerne av de tjenestene jeg har arbeidet, og for mitt engasjement i fagutvikling på ulike nivåer. Mennesker som er avhengig av hjelp fra helse og velferdstjenestene våre har en egen nese for å spore erfaringskompetansen. De skiller på hvem som har erfart, og hvem som har lest seg frem. Allikevel benytter vi oss ikke av dette fullt ut. Vi greier ikke å implementere denne kompetansen i kompetanseplaner, og som en del av kompetansekartlegging i tjenestene våre.

Dette minner meg om en sak som dukket opp når jeg jobbet som fagleder ved et av byens Helse- og velferdskontor. Vi hadde kommet frem til at vi måtte ha pårørende som tema på et fagmøte. Dette førte fort til spørsmålet om hvilken ekspert på området vi burde invitere til å holde en presentasjon for oss? Automatisk så søkte vi selvfølgelig etter svaret eksternt.

Helse- og velferdskontoret er kommunens bestillerkontor. Her kartlegges og vurderes alle som skal ha tjenester etter Helse- og omsorgstjenesteloven. Dette gjelder hele befolkningen fra 18 år og oppover. Eldre, psykisk utviklingshemmede, folk som av ulike årsaker har nedsatt funksjonsnivå og som trenger hjelp, herunder også rus og psykisk helse. Personalgruppen er selvfølgelig sammensatt av ulike mennesker med ulike historier. De aller fleste med erfaring som pårørende, enten til sin gamle mor eller far, et barn med diagnose psykisk utviklingshemmet , eller til nære familiemedlemmer med utfordringer knyttet til rus og/eller psykisk helse med mer. Ja, hvilken ekspert skal vi da invitere?

Noen av spørsmålene som ofte dukker opp i diskusjonen om bruk av erfaringskompetanse er: «Når er erfaringskompetanse relevant?», «Når går den ut på dato?», «Hvor går skillet mellom privat og profesjonell?» Alle disse spørsmålene er med på å skape terskler der vi bidrar til å skape et skille mellom oss og dem. Vi ansetter egne erfaringsmedarbeidere der deres erfaringer er den etterspurte kompetansen. Jeg er enig i at dette er bra, og et skritt i riktig retning! Samtidig ser vi ofte at mange med erfaringskompetanse innen sitt felt, heller velger å ta en profesjonsutdanning. Dette innebærer at vi med stor sannsynlighet allerede har mange erfaringsmedarbeider i tjenestene våre, uten at dette nødvendigvis er så synlig, og ergo får vi heller ikke utnyttet kompetansen. Det samme gjaldt også for meg den gangen jeg ble «frisk nok» til å velge utdanning. Den gangen for 20 år siden så ble vi møtt med en holdning fra utdanningsinstitusjonen jeg studerte ved som jeg virkelig håper er historie. Beskjeden var at de var fullstendig klar over at mange som søkte seg til sosionomutdanningen hadde en egen historie. Vi som var i den kategorien måtte ikke tro at dette var et fortrinn. Allerede der ble erfaringskompetansen degradert til null. For meg så understreket dette skammen med å ha en historie med store belastninger i oppvekst, noe som senere hadde ført til utfordringer knyttet til psykisk helse.

Hva har vi egentlig å tape på å gi av oss selv? Hva skal til for at vi får en kultur på arbeidsplassen som skaper den tryggheten som må være der for at vi skal tørre å dele? Handler dette om skam? Ønsker vi ikke å vise at vi også er sårbare mennesker som både har tatt feil valg, og i tillegg i perioder ikke har følt at vi takler livet? Nå er jeg bestemor og har for lengst sluttet å skamme meg. Skammen er heller kanalisert inn i et større engasjement og sinne rettet mot et samfunn som ikke møter, respekterer, og anerkjenner sårbarheten med bare å være et menneske. Vi deler stadig av våre suksesser, men sjelden de store kampene vi har kjempet, og faktisk vunnet! Seieren kommer når vi igjen reiser oss og står stødig, samtidig som vi innser at vi har fått en unik videreutdanning med på veien. La oss sammen feire de største suksessene i livet, ervervet både på godt og vondt!

En stor takk til Armand Vestad og alle andre som deler og bruker sin erfaringskompetanse, som tør å by på seg selv og vise sin sårbarhet! Jeg tror det blir lettere å være menneske dersom vi slutter å skille på oss og dem. Kanskje kan dette bidra til at noen velger å henge med videre i livet, og at de tør å stole på at det finnes et godt liv selv om det ikke kjennes sånn ut akkurat nå? Vi er flere som har vært der, og som har funnet en vei videre! Vi er alle født både nakne og tannløse – kan vel ikke bli mer sårbart enn det…?

Publisert av Bestemor&Sjefen

En bestemors blogg om livets små og store spørsmål, gjerne diskutert med «sjefen» over kaffekoppen ved frokostbordet. Sjefen kan ta form i mitt alterego, i min mann, barn, barnebarn, en venn eller bikkja for den saks skyld... Det beste utgangspunktet jeg har for refleksjoner er meg selv. Jeg kommer derfor til å dele av mine erfaringer gjennom mine snart 50 år her på kloden, både private og profesjonelle. Dette gjør jeg utelukkende for å belyse temaer og spørsmål (om sjølve livet) som jeg antar også kan være av interesse for andre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: