Den mørke tia

Gjennom et snart halvt århundre så har jeg gjennomlevd den mørke tia igjen og igjen. Den mørke tia er ikke nødvendigvis knyttet til årstid. Den kan også være sjølve livet…

La abuela (bestemoren). En hyllest til en ny æra i livet!

Den siste høsten har vært temmelig mørk. Livet har bydd på runder i ringen. En ny dag har vært en ny runde. Noen små seire og noen større tap, og en og annen knockout. Hva gjør man da? Man reiser seg, igjen og igjen. Snur det andre kinnet til og håper på godt vær. Finnes ikke noe alternativ. Føler meg etter hvert som Stælken Gundersen, for de av dere som husker henne. Blåslått, surrete og med løse skruer skranglende i skolten. I oversatt betydning så er kroppen vond, fokus er borte og konsentrasjonen på bånn! Når man er midt i livet så har man heldigvis skjønt såpass som at dette er nå, i dag er i dag, og i morgen er i morgen. Det kommer alltid en ny vår! Mens vi venter får vi forberede oss.

Jeg forbereder meg og har startet den fysiske og mentale vårrengjøringen. All dritt og faenskap skal lagres, sorteres og plasseres. Kroppen skal overhales og hodet skal på plass. Dette tar tid, men jeg er godt i gang. Det blir så befriende deilig når solen igjen skinner og solstråler varmer en frossen skrott. Jeg gleder meg!

Hvorfor velger jeg å blogge om dette? Jeg, som omsider har blitt en godt voksen, veletablert bestemor med en fantastisk jobb, god materiell standard og økonomi. I tillegg anser jeg meg selv som en sosialt veltilpasset og engasjert dame, særlig dersom jeg får min tiltrengte alenetid med jevne mellomrom. Jeg har flotte barn, og tre herlige barnebarn. Allikevel er jeg midt i den mørke tia, og livet har snudd vrangsiden ut? Da hjelper det ikke om fasaden er på stell. Av og til må vi i ringen uansett. Her skilles ikke på «skit og pannjkak» som vi sier i Trøndelag.

Denne gangen har jeg ikke møtt veggen, som jeg har gjort gjentatte ganger i dette livet. Denne gangen har jeg kommet til et veiskille. Akkurat nå baler jeg litt i grøfta for å finne retningen, men så snart jeg har den så skal jeg kravle meg opp, reise meg med rak rygg og stødig gange. Målet skal være i fokus og jeg har full konsentrasjon! Dere kommer ikke til å unngå å legge merke til det, for jeg er så innmari lei av å være korrekt og etablert «flink pike». Jeg trodde en gang at det var det som skulle til for å få plassen sin ved bordet. Plassen er der, men jeg får ikke det armslaget jeg ønsker. På tide å røske litt i den hvite duken, søle litt rødvin og danse på bordene.

Å når våren kommer – starte min vakre «La abuela (bestemoren)» som du ser på bildet. La vinden ta tak og nyte livet – «porque tengo la libertad de elegir la vida» ( for jeg eier friheten til å velge livet). Adios amigos…

Publisert av Bestemor&Sjefen

En bestemors blogg om livets små og store spørsmål, gjerne diskutert med «sjefen» over kaffekoppen ved frokostbordet. Sjefen kan ta form i mitt alterego, i min mann, barn, barnebarn, en venn eller bikkja for den saks skyld... Det beste utgangspunktet jeg har for refleksjoner er meg selv. Jeg kommer derfor til å dele av mine erfaringer gjennom mine snart 50 år her på kloden, både private og profesjonelle. Dette gjør jeg utelukkende for å belyse temaer og spørsmål (om sjølve livet) som jeg antar også kan være av interesse for andre.

2 kommentarer om “Den mørke tia

Legg igjen en kommentar til Johanne S. Husø Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: