My authority is on vacation!

Overskriften gjør seg bedre på engelsk, og med det kan jeg fremmedgjøre den og holde den litt på avstand! Erkjennelse krever mot…

Ridetur på Dovre. Autoriteten her er nok den 24 år gamle merra som er vant til å styre uerfarne og halvnervøse ryttere. Sjefen i dag er imidlertid en av mine dyktige ansatte.

Som dere kanskje har forstått av tidligere innlegg så er formen for tiden noe redusert. Jeg har vært fraværende fra jobb en god periode, og beveger meg sakte men sikkert tilbake igjen. Kort og godt så har livet bydd på litt vel mange utfordringer over tid og kropp og sjel har behov for en god overhaling.

Helt fra jeg var liten har jeg vært sjefen. Lederen i gruppa, den som intet fryktet og som har tatt alle utfordringer på strak arm. Ingen god strategi egentlig, men sånn ble det og jeg har levd med dette på godt og vondt. Jeg lærte tidlig at jeg måtte ta ansvar selv, for å si det sånn. Den som passet på meg når det gjaldt, var min to år eldre søster. Hun hadde det største omsorgsgenet, mens jeg hadde den største utforskertrangen. Tenker av og til med gru på henne, som følte hun måtte passe på lillesøstra. Når vi som barn utforsket verden, hendte det at vi beveget oss litt på kanten av det som var forsvarlig, og det som var lov. Jeg husker at min risikovurdering var som følger: «dør du av det?» Svaret nei – hopp i det! På den måten har jeg nok alltid utfordret meg selv, men sjelden tatt konsekvensen av langtidseffekten i den noget kjappe rosanalysen. Strikken har mang en gang vært tøyd fra gummistrikk til hoppestrikk.

Med denne atferden skapes det forventninger, først og fremst i meg selv. Mantraet går gjerne i: «dette fikser du (helst alene), det går bra, kjør på». Jeg har styrt med full kontroll og klar retning. Sånn har «tiåran» gått. Innimellom med fullstendig krasj selvfølgelig. Det har ikke vært så rent få motbakker og bratte fjelltopper å bestige. Som voksen har jeg hatt mine runder i kjelleren, men alltid krafsa meg opp igjen, om så ved å klore meg opp etter veggene. Så også denne gangen, om enn ikke så bratt og forhåpentligvis med enda litt mer vett i bagasjen. Vi lærer så lenge vi lever!

I går var jeg en tur innom mine fantastiske ansatte. Jeg er så heldig å være leder for noen av de dyktigste og fineste menneskene du finner i min bransje. Dette er en gjeng som hver dag går på jobb og gir av seg selv til ungdommer og unge voksne, som virkelig trenger gode folk rundt seg. Ungdommene våre er de beste indikatorer på den gode jobben som gjøres. De kommer ikke til meg for å klage på personalet, men de kommer gjerne for å skryte over det de opplever som bra. Dette er en gruppe som forøvrig ikke har for vane å slenge om seg med godord, rett og slett fordi de sjelden møter noen som fortjener det. Så ja, jeg er mektig stolt over gjengen min!

Så satt jeg der da, nederst ved bordet. Ramlet nok litt ut innimellom, da konsentrasjonen ikke er på topp. Det er da det kommer fra en av mine ansatte: «du ser da så liten ut der du sitter, det er akkurat som du har mistet autoriteten din?» Dette opplevde jeg ble sagt med litt undring, med glimt i øyet og med en god porsjon omsorg. Jeg lo litt av det der og da og parerte med at det var bare å nyte det, for den kommer nok tilbake. Refleksjonene kom i etterkant. Så deilig å sitte der og føle at det var helt greit å ha mistet autoriteten. Jeg behøver ikke å være i front og lede an til enhver tid. Jeg har lov til sette meg selv på pause, og sende autoriteten min på ferie.

Med verdens beste team og verdens beste stedfortreder til å styre skuta, så kan jeg gå i lugaren og legge meg på lading. Jeg er ikke i tvil over at kursen er staket ut og målet er i sikte, selv om kapteinen tar en velfortjent hvil. Vel vitende om respekt for kapteinen og en felles havn vi skal nå, så gleder jeg meg til å innta plassen ved roret igjen, selvlysende av autoritet, om så bare for å vise frem hvor stolt jeg er av mannskapet!

Publisert av Bestemor&Sjefen

En bestemors blogg om livets små og store spørsmål, gjerne diskutert med «sjefen» over kaffekoppen ved frokostbordet. Sjefen kan ta form i mitt alterego, i min mann, barn, barnebarn, en venn eller bikkja for den saks skyld... Det beste utgangspunktet jeg har for refleksjoner er meg selv. Jeg kommer derfor til å dele av mine erfaringer gjennom mine snart 50 år her på kloden, både private og profesjonelle. Dette gjør jeg utelukkende for å belyse temaer og spørsmål (om sjølve livet) som jeg antar også kan være av interesse for andre.

5 kommentarer om “My authority is on vacation!

Legg igjen en kommentar til Marte Winum Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: