Alene, men ikke ensom

Gjennom store deler av livet har jeg følt meg ensom. De som kjenner meg vil kanskje ikke gjenkjennende dette, for jeg har alltid hatt venner og en rimelig stor bekjentskapskrets. Det verste er vel egentlig at jeg ikke forsto ensomhet, og hva som kunne ligge bak. Hadde jeg lært litt om dette, så tror jeg at mange av mine tunge stunder kunne vært unngått. Nå er jeg ofte alene, men sjelden ensom!

Sjefen i dag må være Sjur Waage som har et debattinnlegg i Adresseavisen. Han er nakent ærlig om sin ensomhet, og hva han sliter med i forhold til dette. Jeg kan kjenne meg igjen i noe, men min ensomhet har nok vært forskjellig fra hans. Han fikk meg uansett til å reflektere over hvordan jeg tenker omkring temaet, og de erfaringene jeg har gjort meg.

Jeg har følt meg ensom så langt tilbake jeg kan huske, og frem til jeg var godt voksen. Den positive endringen kom da jeg for alvor begynte å bli bedre kjent med det innerste i meg selv.

Min historie er broket. Fra jeg som liten opplevde mye utrygghet hjemme, mange flyttinger, bytte av skole og vennekrets. Aldri problemer med å tilpasse meg utad. Jeg fant fort plassen min, og tok rollen som midtpunkt hvor enn jeg kom. Dette var nok en god strategi i barndommen, men over i voksenlivet mer en hemsko. Det gikk ikke lengre å gjemme seg bak et tilsynelatende tøft ytre. Innvendig var jeg stadig på farten, og har vel hatt vanskelig for å knytte meg til folk nettopp fordi det hadde satt seg et eller annet, som sa meg at dette ikke var hensiktsmessig.

Paradokset er at jeg har hatt en stabil vennekrets etter jeg ble voksen, men noe i meg har holdt igjen. Jeg husker jeg var dypt ulykkelig som ung, fordi jeg følte at jeg var utenfor, også når jeg var sammen med venner. Jeg var ikke den som deltok i den innerste kretsen. Ikke fordi jeg ikke var invitert, men fordi jeg ikke visste hvordan. I tillegg slet jeg med skammen og selvfølelsen, og opplevelsen av å ikke være god nok. Uavhengig av dette var jeg stadig like populær blant venner, og ofte et midtpunkt, da spesielt i festlige lag.

Så til selvransakelsen. Livssituasjonen har til tider vært slik at jeg har valgt bort andre mennesker. Dette er en vesentlig forskjell fra å være ufrivillig ensom og uten venner. Disse valgene har fått meg til å reflektere. Er jeg ensom på grunn av dette? Hva er ensomhet for meg? Hva bunner min selvpålagte ensomhet i?

Jeg har kommet frem til at min opplevelse av ensomhet bunner i den utryggheten jeg hadde som barn. Den har forfulgt meg inn i voksenlivet, først og fremst fordi jeg ikke har følt meg trygg i mitt eget selskap. Jeg har ikke likt å være alene da dette har generert negative følelser i meg selv. Samtidig har stadige krav om at vi må være sosiale og ha venner, virket som en negativ forsterker i perioder der jeg ikke har hatt kapasitet til å følge opp dette. Det krever energi og engasjement å ha venner!

På bakgrunn av dette har jeg laget meg en forestilling om at ensomhet for meg har vært savnet etter tilhørighet, spesielt blant mine kvinnelige venner. Dette tror jeg har en sammenheng med mye skam, og at jeg til tider har hatt behov for å gjemme meg og mine innerste følelser, mest for meg selv. Jeg har hengt dette på all flytting, nye skoler, nye venner og at min evne til å tilpasse meg ikke har vært like hensiktsmessig til enhver tid. Jeg har plassert ensomheten på noe som har vært påført meg, og ergo noe utenfor meg selv.

Under veis har jeg hatt mange jentevenner, men jeg har fremdeles følt mye på ensomhet. Jeg har vært invitert inn i ulike «syforeninger» men har aldri opplevd å ha utbytte av dette, så jeg har backet ut like fort som jeg har kommet inn. Lenge var dette nærmest en sorg, fordi jeg trodde det var noe galt med meg. Jeg trodde at det var jeg som ikke passet inn, og at det nærmest var obligatorisk å være en del av en slik gruppe. At dette ikke passet meg, gjorde at jeg opplevde stor grad av utenforskap. Jeg trodde lenge at de andre helt sikkert ikke ønsket mitt selskap, fordi jeg ikke opplevde at jeg hadde noe å bidra med i denne typen fellesskap. Jeg var ensom sammen med, og ensom når jeg ikke deltok. Forvirrende og slitsomt å være ung og søkende…

Hva har endret seg? Jeg har blitt eldre og klokere. Jeg har gjennom tiden blitt glad i, og trygg på meg selv. Jeg finner plassen min der jeg trives. Noen ganger sammen med masse folk, men like godt eller helst, hjemme alene eller sammen med mine nærmeste. Jeg godtar at mitt behov er å ha få, men gode venner. I tillegg liker jeg å ha en stor bekjentskapskrets, kanskje spesielt innenfor et miljø der vi har felles interesse. Dette kan være både jobb og fritid, og helst der både menn og kvinner trives sammen. Jeg takker alltid nei til invitasjoner, dersom jeg kjenner at energien ikke tilsier sosial aktivitet. Jeg måler ikke min sosiale vellykkethet på hva jeg tror samfunnet og andre forventer av meg. Ikke minst så er det befriende deilig å vite at jeg ikke MÅ være med i en syforening! Jeg er overbevist om at jeg er god nok, og at jeg liker meg (da er det slettes ikke så nøye om du gjør det🤣)!

I tillegg er det fantastisk å trives i eget selskap, og samtidig oppdage at alenetid for meg er kvalitetstid! Alene, men ikke ensom…

Publisert av Bestemor&Sjefen

En bestemors blogg om livets små og store spørsmål, gjerne diskutert med «sjefen» over kaffekoppen ved frokostbordet. Sjefen kan ta form i mitt alterego, i min mann, barn, barnebarn, en venn eller bikkja for den saks skyld... Det beste utgangspunktet jeg har for refleksjoner er meg selv. Jeg kommer derfor til å dele av mine erfaringer gjennom mine snart 50 år her på kloden, både private og profesjonelle. Dette gjør jeg utelukkende for å belyse temaer og spørsmål (om sjølve livet) som jeg antar også kan være av interesse for andre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: