Jeg blir så inni helvete forbanna!

Ved frokostbordet i dag, så ble jeg i overkant engasjert! Storsjefen og jeg diskuterer det meste, og i dag var det litt politisk stell og styre som var tema. Av en eller annen grunn kommer vi ofte inn på to karakterer som begge har vært mye i media for å ha misbrukt sin maktposisjon. Storsjefen angrer hver eneste gang, for bestemora blir så inni helvete forbanna når akkurat dette temaet kommer på bordet!

Omtrent som jeg følte meg i dag!

Jeg tåler ikke menn som utnytter sin maktposisjon (eller manglende sådan) for å tilfredsstille seg og sitt eget ego! Jeg har ikke tenkt å komme innpå de to nevnte karakterene. Deres rolle i dette var at jeg fyra meg skikkelig opp, med det resultat at følelsene gikk amok! Sinne var særdeles førende i det store spekteret som kom til overflaten, men også mye sorg, fortvilelse, oppgitthet og maktesløshet. Storsjefen bukket ydmykt og føyk på dør. Da han skjønte at han hadde sluppet villdyret ut, følte han det nok tryggest å forlate åstedet. Dette har jeg full forståelse for og jeg bærer intet nag. Han er i særdeleshet uskyldig i det som skjer i meg når dette temaet kommer på banen.

Jeg har masse sinne på lager mot menn som utnytter kvinner. Dessverre har dette hatt stor innvirkning på livet mitt! Jeg har vært vitne til sterke, oppegående og viktige kvinner i mitt liv, som har blitt redusert til en skygge av seg selv på bakgrunn av det de har blitt påført av «små og usle menn!»

Jeg har mye sorg i meg fordi jeg ser at de er fratatt mye, som ikke kan erstattes. År av sitt liv, og store begrensninger på egen livsutfoldelse er bare noe av konsekvensene. Selv har mine opplevelser, da jeg som barn var vitne til at hun som skulle ta vare på meg ble utsatt for grov vold gjentatte ganger, fulgt meg langt inn i voksenlivet. Jeg klarer heller ikke å fri meg for følelsen av at dette har fulgt meg videre som et spøkelse fra fortiden, som igjen har bidratt til å skade mitt barn. Den vakreste rosen hadde i sine første leveår med en deprimert mamma. Selv om jeg etterspurte tilbakemelding fra barnehagen på hvordan hun hadde det, og jeg fikk til svar at hun var glad og veltilpasset, så har jeg i etterkant stilt meg det spørsmålet: «Hva gjorde det med henne å ikke bli møtt på sine følelser?» En deprimert mamma er ikke i stand til å speile sitt barn, på den måten et barn har behov for. Min vakre rose var alltid den blide, flinke og snille. Da hun kom i uføre i tenårene, så prøvde hun å late som ingenting. Sorgen min sitter dypt der! Hun skulle ha kommet til meg, og jeg skulle ha beskyttet henne. I stedet ble hun gjentatte ganger utsatt for det jeg fryktet mest. Vold og overgrep fra det motsatte kjønn!

Fortvilelse, maktesløshet og oppgitthet er også fremtredende. Dette kommer ofte over meg fordi vold og overgrep mot kvinner (det er selvfølgelig like alvorlig om det skjer med gutter og menn) er noe vi ikke ser ut til å få bukt med i samfunnet vårt. Etter mitt skjønn blir det heller ikke bedre av at vi har fremtredende politikere som «må få en ny sjanse»…🙄

Politikere i maktposisjon har et særdeles ansvar for å være gode forbilder. Det hjelper ikke at det de har gjort muligens ikke er av de aller groveste overgrepene. Det er signalene vi sender som betyr noe! Det er ingen menneskerett å være politiker. På lik linje med andre yrkesgrupper som krever «plettfri vandel», så burde dette være en selvfølge også her. Spesielt der man kan anta at maktposisjonen er misbrukt ovenfor en desidert svakere part for å tilfredsstille sitt eget ego!

Vold mot kvinner er et stort samfunnsproblem! Allikevel lukker vi øynene, og feier det litt under teppet. Det som gjorde at jeg fyrte meg ekstra opp i dag, var argumenter som at: «det har jo alltid vært sånn», «det tar tid og endre», «vi skal ikke lengre tilbake enn til» også videre. (På et tidspunkt der går det i svart for meg, selv om jeg vet at jeg og storsjefen egentlig er veldig enig) DET HJELPER FOR FAEN MEG IKKE! Vi lever i 2020, og vi vet bedre! Gutter og menn, jenter og kvinner foren eder! Vi må sammen vise at nå er det for faen meg nok!!!💪🏼

Jeg blir så inni helvete forbanna!!!🤬

PS! Neste gang lover jeg et «gladinnlegg»😅

Publisert av Bestemor&Sjefen

En bestemors blogg om livets små og store spørsmål, gjerne diskutert med «sjefen» over kaffekoppen ved frokostbordet. Sjefen kan ta form i mitt alterego, i min mann, barn, barnebarn, en venn eller bikkja for den saks skyld... Det beste utgangspunktet jeg har for refleksjoner er meg selv. Jeg kommer derfor til å dele av mine erfaringer gjennom mine snart 50 år her på kloden, både private og profesjonelle. Dette gjør jeg utelukkende for å belyse temaer og spørsmål (om sjølve livet) som jeg antar også kan være av interesse for andre.

En tanke om “Jeg blir så inni helvete forbanna!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: