Møter mellom mennesker og ubetinget kjærlighet

I går kveld var jeg å hørte på Armand Vestad, som med sitt foredrag «en hjelpende hånd» har fokus på øyeblikket som forandret livet, og det å tørre å be om hjelp. Vestad bruker sin historie som tidligere rusavhengig superkriminell, og sentral aktør i en av Norgeshistoriens største drapssaker, til å vise hvordan det går an å snu et liv. Ikke bare snu det, men også sørge for at samfunnet får glede og nytte av disse erfaringene ved å ha fokus på hva som virket, og vise til at dette er noe vi alle har i oss og som vi kan bruke i møte med den andre.

Ubetinget kjærlighet mellom far og sønn

I dag var intensjonen å skrive om relasjonskompetanse og empati, som jeg først skrev i overskriften. Dessverre så blir man ofte fanget av ordene når man har omgitt seg med profesjonsspråket i en årerekke. Jeg tok en pause og spurte meg selv hvordan de to begrepene lettest kan oversettes til dagligspråket. Jeg landet på «møter mellom mennesker og ubetinget kjærlighet», fritt etter egen definisjon. (For tiden er jeg i overkant opptatt av hva som bidrar til å opprettholde et skille mellom «oss og dem», og jeg tenker at språket i seg selv ofte kan være et hinder, men nok om det…)

Som sagt var jeg på et foredrag som inspirerte meg til å skrive mer om dette viktige som skjer i møte mennesker i mellom. Jeg har tidligere skrevet om fastlegen jeg møtte, og det at han så meg og ressursene mine selv om jeg på den tiden var deprimert, og ikke så det selv. Han evnet å gi meg troen og håpet på at livet ville bli bra igjen, og det etter første time på legekontoret. Vi vet alle at det ikke er mange minuttene det er snakk om. Vestad forteller om møte med en politimann som et øyeblikk la rollene politi og tyv til side, og som så han som det mennesket han var. Det tok oppsummert 5-10 minutter av politimannens tid. Så hva er da magien?

Jeg har valgt å oversette empati til ubetinget kjærlighet. Begrepet kan ofte tolkes noe ulikt. For meg er empati mer en følelse, og noe vi har i oss. Dette må ikke blandes med sympati. Når vi sympatiserer så forsterker vi ofte følelsen av det som er vondt og vanskelig for den andre, ved å synes synd på. Jeg erfarte dette smertelig den gangen jeg mistet min far. Han døde i en flyulykke som selvfølgelig fikk nasjonal oppmerksomhet. Kriseberedskapen slo inn. Når jeg som 17 åring da ble møtt med hvor forferdelig dette måtte være, og hvor vondt jeg måtte ha det, så kan jeg love deg at jeg aldri møtte på det kontoret igjen. Selv om jeg kunne trengt det, så bidro dette til at det tok mange år før jeg igjen oppsøkte hjelpeapparatet.

Ved å tolke empati som ubetinget kjærlighet så velger jeg å bruke dette som en beskrivelse for hvordan jeg har opplevd «gyldne øyeblikk» i møte mellom mennesker. Jeg har erfart dette flere ganger både når jeg har hatt behov for hjelp, og når jeg har vært hjelperen. I ubetinget kjærlighet ligger det for meg, at jeg bryr meg om deg uavhengig av hva du har gjort, eller hva du tenker om meg og hvilken gevinst jeg selv vil få ut av vårt møte. Dette er ikke noe vi kan late som, men noe vi må hente fram i oss selv og kjenne at vi mener oppriktig. Hovedbudskapet er å være grunnleggende glad i mennesker!

Bildet i dag er ikke tilfeldig valgt. Kjærligheten mellom foreldre og barn er den reneste kjærligheten som finnes. Foreldre elsker sitt barn ubetinget fra det blir født. Det lille barnet er avhengig av dette for å overleve. Uten kjærlighet fra de som skal ivareta det lille barnet så eksisterer ikke livsgrunnlaget. Kan vi hente frem den følelsen og relatere den til møter med andre mennesker?

Jeg tror vi kan det, eller jeg vet vi kan det! Gjør en liten øvelse neste gang du møter noen som ser ut til å trenge en empatisk person ved sin side. Trekk pusten godt og tenk på noen som bringer frem denne følelsen i deg. Hent inn følelsen, og fokuser så på den personen du har foran deg. Bare vær til stede og vis den andre at du bare er sammen med, og at du ser personen som det mennesket som en gang kom til denne verden og var avhengig av kjærligheten som var i rommet.

Jeg forsøkte dette en gang jeg fikke en eitrende sint person inn på kontoret. Ikke sint på meg, men på det systemet jeg representerte. Det som skjedde var magisk. Etterhvert som jeg kjente at jeg ble fylt med empati (kjærlighet til mennesket) så senket det seg en ro i rommet. Fra å være illsint, til å dumpe ned på en stol, helt plutselig til stede på samme bølgelengde, så utbryter vedkommende: «hva er det med deg egentlig, du er så rolig du at jeg blir tvunget til å høre på mitt eget hode». Når vedkommende måtte høre på sitt eget hode, så kom også det egentlige behovet for hjelp frem. Hva hadde skjedd her om jeg hadde stilt krav om at vedkommende fikk dempe seg selv, før jeg var villig til å høre på hva han hadde å si?

Det viktigste budskapet er uansett at vi må bry oss oppriktig om hverandre. Dette gjelder alle vi møter på vår vei. Når det gjelder våre grunnleggende behov for medmenneskelighet og kjærlighet så er det ingen forskjell på oss!

Trenger du hjelp for å bli en endra bedre utgave av deg selv, og få noen tips på veien så kan du med fordel sjekke ut hjemmesidene til Arman Vestad, og melde deg på hans nyhetsbrev! Ved å følge siden hans på facebook «Foredragsholder Armand Vestad» så får du også gode leveregler med på veien, som med litt øvelse skal være overkommelige for oss alle.

Ja til flere gode møter og ubetinget kjærlighet oss mennesker i mellom!

God helg fra bestemora💞

Publisert av Bestemor&Sjefen

En bestemors blogg om livets små og store spørsmål, gjerne diskutert med «sjefen» over kaffekoppen ved frokostbordet. Sjefen kan ta form i mitt alterego, i min mann, barn, barnebarn, en venn eller bikkja for den saks skyld... Det beste utgangspunktet jeg har for refleksjoner er meg selv. Jeg kommer derfor til å dele av mine erfaringer gjennom mine snart 50 år her på kloden, både private og profesjonelle. Dette gjør jeg utelukkende for å belyse temaer og spørsmål (om sjølve livet) som jeg antar også kan være av interesse for andre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: