En sånn dag

I dag våknet jeg med mandagsfølelse i hele kroppen. Dere har kjent den, det er jeg sikker på. Motstand mot dagen allerede før du slår opp øynene. Vil ikke, kan ikke, må ikke. Vil bare ligge her og vente til en dag der jeg våkner til sola, og kjenner at jeg bobler over av energi. Den gang ei. Det er bare å bite tennene sammen og hoppe inn i dagen.

Noen som har det🙃

I rein desperasjon forsøkte jeg meg med litt meditasjon før jeg sto opp. En guidet sådan som lovte å bringe energi inn i dagen. Jadda, jeg kjente jeg ble mektig provosert. En hviskende stemme som forsøkte å overbevise meg om at jeg var full av energi og pågangsmot, når jeg slettes ikke var det. Akkurat det vil jeg ha meg frabedt. Jeg kom meg omsider opp, ikke bare mandagstung, men sur i tillegg.

I hele dag har hjernen forsøkt å komme seg unna. Tanken om at jeg bare lager meg en eller annen unnskyldning for å bli hjemme under pleddet på sofaen, har vært gjennomgående. Godt oppdratt som jeg er (av selvpålagte prinsipper og gode moralske holdninger) så har jeg holdt stand. Jeg har deltatt på planlagte møter og gjort alle nødvendige ærend. Stadig med en tanke om at jeg burde ha isolert meg og meldt meg ut av verden, om enn bare for en dag.

Gjennom dagen har jeg forbeholdt meg retten til å være lett utilnærmelig, og lite overstrømmende hyggelig, men sånn akkurat passe høflig og engasjert. Det funker. Jeg får en følelse av at jeg har greid å skape nødvendige grenser i forhold til min integritet, som har bidratt til at jeg har kommet helskinnet gjennom dagen. Det får ikke hjelpe om det har vært labert med klemmer og positive vibber fra denne kanten i dag. Endelig er det kveld, jeg har kommet meg hjem og er helt alene, kun meg og mitt elendige mandagshumør. Resten av denne dagen er forbeholdt dårlige TV programmer, under pleddet med geipen hengende, ispedd høy grad av sentimentale grublerier over livet og tunge grå dager!

Moralen er: en dårlig dag er en dårlig dag! Av og til funker det bare ikke med guidet meditasjon og påtatt positivitet. Av og til er det bare en sånn dag, og jeg forbeholder meg retten til å ha den!

Klemmen kan vi ta i morgen….

Publisert av Bestemor&Sjefen

En bestemors blogg om livets små og store spørsmål, gjerne diskutert med «sjefen» over kaffekoppen ved frokostbordet. Sjefen kan ta form i mitt alterego, i min mann, barn, barnebarn, en venn eller bikkja for den saks skyld... Det beste utgangspunktet jeg har for refleksjoner er meg selv. Jeg kommer derfor til å dele av mine erfaringer gjennom mine snart 50 år her på kloden, både private og profesjonelle. Dette gjør jeg utelukkende for å belyse temaer og spørsmål (om sjølve livet) som jeg antar også kan være av interesse for andre.

En tanke om “En sånn dag

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: