Det var dråpen…🤯

Det var dråpen som fikk det til å renne over. Dette er et begrep vi alle kjenner. De av dere som nå tror at tirsdag er en etterfølgelse av gårdagens drittmandag, har nok gledet dere litt for tidlig. Dagen i dag er i utgangspunktet helt ok. Jeg våknet av vekkerklokka i dag og hadde ikke tid til å kjenne på formen, ei heller utsatte jeg meg for kosestemmer som lover gull og grønne skoger. Så dagen i dag startet helt greit. Det er ikke mitt beger som renner over.

Når begeret er fullt og det koker i hodet!

Sjefen i dag er Hanne Line Wærness, hun er vernepleier og har en artikkel i fagtidsskriftet fontene, der hun skriver om dråpen som får det til å flyte over, sett fra et traumeperspektiv. Dere som har fulgt meg har jo skjønt at dette er et tema som opptar meg. Ikke bare privat, men i aller høyeste grad også på jobb. Jeg omgir meg stadig med traumatiserte hjerner. Det er mange vakre roser i hagen min!

Artikkelen til Wærness kunne godt vært obligatorisk pensum for alle som møter mennesker i sitt daglige virke, og da særlig de av dere som jobber for å hjelpe, eller yter offentlige tjenester. Når jeg tenker meg om så burde alle som omgåes andre mennesker, og det gjelder vel de fleste av oss, lese denne. Det å fange opp fulle beger og hjelpe mennesker til å regulere følelser på en slik måte at dråpen får plass, er uvurderlig forebygging og hjelp! Dette krever at vi rommer og forstår følelsesutbrudd som det det er, og ikke møter dette med avvisning og kontroll.

Jeg har tidligere skrevet om alle de vakre rosene. Man trenger ikke ha dyp innsikt for å forstå at det for mange handler om et overfylt beger, når tornene kommer til syne. Begeret fylles til randen og det er lite som skal til før det renner over. Jeg har mang en gang vært utsatt for eksplosjoner når jeg som hjelper har vært nær en traumeutsatt hjerne. Jeg husker en episode der jeg kom i skade for å nevne NAV, der vedkommende ikke hadde særlig god relasjon til denne instansen. Hva saken gjaldt er uvesentlig. Poenget var at saken med «NAV» var dråpen. Før jeg visste ordet av det så smalt det, verbalt vel og merke. Den vakre rosen foran meg ble omgjort til en monsterutgave på et blunk. Det var ikke vanskelig å se at begeret rant over for å si det sånn.

For andre, utenforstående så ville dette ha kommet helt ut av det blå. For meg som kjenner innholdet i begeret så var det helt naturlig. Jeg trakk pusten og beholdt roen. Uten forståelsen kunne jeg blitt irritert og bedt vedkommende ta seg sammen, i verste fall avvist med at dette gidder jeg ikke. For den det gjaldt så hadde det i beste fall vært nok en bekreftelse på at «du er håpløs», i verste fall kunne det ha spolert relasjonen og med det ville jeg vært en i rekka. Det som er sikkert er at jeg da hadde bidratt til nye krenkelser til et allerede hardt prøvet menneske. Min strategi må være å gi tid og rom til at vedkommende kan regulere seg ned. Jeg må trygge og overbevise om at jeg er der uansett, og at det er helt ok at det renner litt over. Jeg må respektere de grensene og signalene vedkommende gir, men samtidig stå stødig og være til stede (selv om jeg kanskje får beskjed om å dra «lukt åt helvete»).

Ved å møte følelsesuttrykket på den måten så kan vi bidra til at den enkelte får stadig større rom innenfor sitt toleransevindu. Ved å ha kunnskap om traumer så tar vi heller ikke denne type følelsesutbrudd personlig. Det er jo ikke dråpen sin feil, ei heller min eller din. Det er demonene fra fortia sin skyld -la oss ikke bidra til at disse får ytterligere grobunn i et allerede overfylt beger!

Vær raus, gi en klem (om du får lov) – selv om du kanskje til og med har en dritt(man)dag…❤️

Publisert av Bestemor&Sjefen

En bestemors blogg om livets små og store spørsmål, gjerne diskutert med «sjefen» over kaffekoppen ved frokostbordet. Sjefen kan ta form i mitt alterego, i min mann, barn, barnebarn, en venn eller bikkja for den saks skyld... Det beste utgangspunktet jeg har for refleksjoner er meg selv. Jeg kommer derfor til å dele av mine erfaringer gjennom mine snart 50 år her på kloden, både private og profesjonelle. Dette gjør jeg utelukkende for å belyse temaer og spørsmål (om sjølve livet) som jeg antar også kan være av interesse for andre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: