Gratulerer🎉🎂🎉

I dag skriver jeg introen til deg pappa, (og ikke til samene som også fortjener en gratulasjon i dag). Regner med du er på nett, på et eller annet vis. Eller, jeg vet jo det. Jeg har jo kommunisert med deg der oppe i 32 år nå, sånn oss i mellom. Du har fått meg til å føle meg trygg på døden. Jeg aner ikke hvor du er, hvilken dimensjon, eller frekvens du befinner deg på. Det er forsåvidt uvesentlig. Det som er viktig for meg er at du fortsatt lever – i meg. Vi snakker ofte sammen du og jeg. Selv om du ikke har vært fysisk til stede, så er det du som har vært der og gitt meg alle gode råd som en pappa skal, oppigjennom årene. Jeg stiller spørsmål og du svarer. Takk for det! I dag er det din dag. 77 år hadde du vært om du hadde fått leve. Skjebnen ville det ikke sånn. Skulle gjerne servert deg kake i dag, men du får nøye deg med en hilsen på bloggen.

Denne kjekke karen ville vært 77 år i dag!

Så til alle dere trofaste lesere. Det har ikke rabla for meg! Hvert eneste år siden min pappa døde i 1988, så har jeg tent et lys og slått av en ekstra prat med han på bursdagen hans. Når ungene var små hadde vi også en fin tradisjon med kake. Ikke for å dyrke sorgen, men for at de skulle bli litt kjent med han gjennom mine minner. Dette var en god seanse, både for meg og for dem. Jeg liker også tanken på at han satt der og fulgte med, og at han ble litt kjent med barnebarna som han aldri fikk treffe. Jeg har stor tro på å overbevise vår lettlurte hjerne med ting som gjør oss godt i livet!

Jeg oppdaget også tidlig at jeg hadde han i hjertet mitt, på en slik måte at jeg fremdeles kunne kommunisere med han. Han er ikke en ånd som jeg påkaller i livet mitt, men jeg har et vakkert minne som jeg bærer i meg. Jeg vet hvem han var, og hva han ville vært for meg dersom han hadde vært her.

Selvfølgelig skjønner jeg at det ikke er han som svarer på spørsmålene mine, men at svarene er å finne i meg selv. Uvesentlig egentlig, fordi jeg vet hva han hadde kommet til å svart, og jeg vet at han oppfordret meg til å stole på meg selv og min egen intuisjon. Jeg liker å tenke at det er han som svarer. Da blir ikke fraværet så merkbart, og jeg har fremdeles en pappa å henvende meg til. Det aller beste er at jeg overhodet ikke trenger et medium for å mane han frem, og som på mystisk vis bringer hans stemme til den jordiske verden – gud forby! Jeg forbeholder meg retten til å påkalle hans oppmerksomhet når jeg måtte føle for det! Det er min pappa, min sorg, mitt savn, min kjærlighet og mine minner🙏❤️

Så derfor – gratulerer med dagen pappa – ønsker deg en heidundrende feiring der oppe blant skyene. Dere begynner å bli noen etter hvert som har gått over, så jeg antar dere er samlet og at stemningen er på topp!💃🕺🏼🥂🕺🏼💃

Publisert av Bestemor&Sjefen

En bestemors blogg om livets små og store spørsmål, gjerne diskutert med «sjefen» over kaffekoppen ved frokostbordet. Sjefen kan ta form i mitt alterego, i min mann, barn, barnebarn, en venn eller bikkja for den saks skyld... Det beste utgangspunktet jeg har for refleksjoner er meg selv. Jeg kommer derfor til å dele av mine erfaringer gjennom mine snart 50 år her på kloden, både private og profesjonelle. Dette gjør jeg utelukkende for å belyse temaer og spørsmål (om sjølve livet) som jeg antar også kan være av interesse for andre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: