Nordmenns usosiale holdninger

I dag har jeg overlatt bloggen til yngstemann. Han frustrerer seg over hvor lite sosiale vi er når vi reiser kollektivt. Han avslutter med en flott historie han opplevde for noen år siden, når han tok mot til seg og kom i kontakt med en medpassasjer på flyet. God lesing! Bestemora

I dag er yngstemann Ivan, gjesteblogger.

Hvor mange av oss som reiser kollektivt har ikke opplevd å gå ombord i en «full» buss, der halvparten av passasjerene er en sekk eller håndveske? Det er utallige mange ganger jeg blir nesten grinete av å se hvor utrolig selvsentrert vi nordmenn kan være, i dette såkalte «sosiale samfunn». Bussen er ikke halvfull engang, men likevel må flere stå fordi noen ikke klarer å forstå hva bagasjeluker og hyller er til? Det virker som vi hater nærkontakt, da bussetene ser ut som et menneskelig sjakkbrett. Bussen er full, men ingen sitter ved siden av hverandre. Noen ganger lurer jeg på om vi rett og slett er sosialt tilbakestående?

Vi prater ikke med ukjente med mindre vi må. Selv dette kan være utenfor vår komfort sone. Jeg må selv innrømme at jeg er en hykler, da jeg også kan bli litt satt ut når tilfeldige mennesker skal slå av en prat når jeg minst forventer det. «Ughh gå vekk. HJELP JEG BLIR OVERFALT AV MENNESKELIG KONTAKT!». Er dette fordi jeg er en usosial jævel, eller har jeg tilpasset meg den sosiale normen? Vi oppsøker sjeldent kontakt med hverandre. Unntaket er kanskje når vi er drita fulle og sjangler nedover gata som en skadeskutt pingvin, da kan vi godt henge oss rundt halsen på en totalt fremmed, fortelle alle våre problemer, og hva vi har oppnådd i livet…

Nå er det selvfølgelig lett å sitte bak skjermen å sutre om problemer, men hva med å finne en løsning til et relativt enkelt problem? Jeg personlig er ikke så veldig løsningsorientert når det kommer til vår «sosiale» verden. Men jeg har en historie å fortelle om hva som kan hende om man faktisk stuper hodet først ut av vår sosiale boble. Dette er en facebook status jeg publiserte for mange år siden, «so pardon my trøndersk».

Ivan’s storytime longtime 21.11.2016

«Så æ står i en lang kø som går te sikkerhetskontrollen på Værnes. Æ har komme over halveis når æ sjer ei dame snik sæ forbi en etter en. Dæm fleste gir et sånn «kafaen?!» Blikk. Hu ende opp med å stå atme mæ. Æ sjer på hu at hu e veldig stressa. Det e obvious at hu e forsein te flyet hu ska ta.

Så æ står å tenke. Hmmm kanskje æ bare burde lei hu videre gjennom hele folkemengda helt te sikkerhetskontrollen? Det hadd jo vært snilt gjort? Det vises ganske tydelig på hu, at hu synes det e ubehagelig å snik sæ forbi alle. Æ står å tenke å tenke, uten å legg merke te at hu forsvant videre oppover folkemengda.

Faen korr egoistisk vi nordmenn e tenkt æ. Ingen av oss gjor nå som helst, og dæm fleste va faktisk mer sur for at hu sneik i køa istan for å i det heletatt prøv å skjønn koffår.
Det e ingen som tar tak eller løfte en finger. Neste gang nåkka skjer ska æ ta tak sjøl. Så teit som det høres ut.

Anyways. Æ sett mæ utafor gate’n flyet mitt kjæm. Det e boarding men æ gidde ikke å gå med en gang fordi æ har sete nesten fremst, så æ gidde ikke å stå å lag kø for å kom inn på et fly æ ska sitt fremst i uansett. Det e nåkka æ har tenkt på sia æ tok fly når æ va kid. Selv om ingen andre gjør det.

Så sjer æ en eldre dame som ska på flyet med rullator. Han som står å tar imot boardingkortan kan ikke ta hu med inn på flyet enda fordi han e opptatt. Han si i radioen sin at han treng hjelp, men det kjæm ingen.

Fuck it æ kan hjelp hu inn på flyet. «Det va jo akkurat det æ snakka med dæ om for nånn tima sida, Ivan. Vi hadd en avtale om at neste personen som treng en hjelpende hånd ska du håndter.» (Ja æ snakke sånn med mæ sjøl i hodet mitt. Æ veit ikke om æ e gal eller om alle andre gjør det, æ har liksom ikke spurt).

Så æ sitt på sidelinja og observere alt det her. Faen ska æ gjør det eller ska æ ikke. Altså ka kan gå galt? Altså hu sjer ganske gammel ut, enn om hu bare dør i arman dine så bli du dømt for å stjæl rullatoren hennes eller whatever? «Kafaen mann, du kan ikke bare si sånn. Grow up, grow some balls og bare gjør det din jævla dust. Ingen andre gjør det. Okei, Fuck it!«

Æ stille mæ i køa og når han sjekke mæ inn sjer æ på damen og si at æ kan hjelp hu inn i flyet. «Avbryt, vi træng ingen her uansett.» Sa fyren i radioen, og takke mæ mens æ gikk videre. Æ gikk med hu helt te det kom en trapp, så leid æ hu ned trappa og inn i flyet. Rullatoren sto enda øverst i trappa så æ sprang tebake og henta den mens hu fant setet sitt. Ironisk nok så satt vi ved siden av hverandre på flyet.

Flyet har begynt å fly, for det e liksom det dæm gjør. Når flyvertinnan kjæm så hadd æ lyst på en øl, men æ hadd jo allerede kjøpt 4 øl og et glass vin så æ tenkt nå å spar litt pænga. «Har du lyst på nå å drikke, unge mann?» Høre æ fra min høyre side. «Njaaaa æ veit itj helt korr langt pængan strekk herre gangen.» «Neida det går greit! Like du øl kanskje?» «Hmmmm ja jo øl e godt det.» Svart æ. «Okei vi tar 4 øl». Sa dama te flyvertinna. Jesus det hær bli nå litt av en flytur. Det endt med at vi drakk 5 øl hver og snakka om Hitler så og si hele flyturen. Totally worth it.«

Hva er moralen i dette? Vi er snille og greie mot hverandre, men det endrer ikke det faktum at vi er desidert sosialt tilbakestående når det kommer til de små tingene som kan bety mye for andre. What to do? Jeg vet ikke. Vi har alle noe å lære av hverandre. Å selge alkohol på bussen er kanskje ingen løsning, eller…

Publisert av Bestemor&Sjefen

En bestemors blogg om livets små og store spørsmål, gjerne diskutert med «sjefen» over kaffekoppen ved frokostbordet. Sjefen kan ta form i mitt alterego, i min mann, barn, barnebarn, en venn eller bikkja for den saks skyld... Det beste utgangspunktet jeg har for refleksjoner er meg selv. Jeg kommer derfor til å dele av mine erfaringer gjennom mine snart 50 år her på kloden, både private og profesjonelle. Dette gjør jeg utelukkende for å belyse temaer og spørsmål (om sjølve livet) som jeg antar også kan være av interesse for andre.

2 kommentarer om “Nordmenns usosiale holdninger

  1. Har lest fler av disse opplevelsene til Ivan i hverdagen og når han er ute og reiser. Har ledd meg skakk flere ganger! Denne gutten burde skrive fortellinger fra det han opplever. Han er jo en forfatter. Kan jo bli rik av det!😍 Hilsen en stolt mormor.

    Liker

Legg igjen en kommentar til Cassandra Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: