Røva full av sofa!

Tidenes slappeste søndag, og jeg fatter ikke hvor den ble av. I dag er en av de dagene der energien er totalt fraværende. Når været ikke lokker meg ut, og det er absolutt ingenting jeg må gjøre. I tillegg til noe dårlig nattesøvn, så blir det slapt. Jeg har ikke en gang greid å motivere meg til å skrive, noe som egentlig er energibringende for min del. Dagen har gått med til bittelitt lesing, men på grunn av manglende konsentrasjon så ble det heller x antall episoder av «boligjakten» på skjermen. Jeg har overhodet ingen intensjoner om å kjøpe ny bolig, så dette har vært rent tidsfordriv. Ut over glaning på mer eller mindre meningsløs TV, og litt matlaging, så har jeg brukt timevis på å gjøre ingenting. Nå kjenner jeg litt sorgtungt at dagen har gått alt for fort. Snart mandag igjen…


Jeg har kjent litt på at jeg helst må skrive noen ord på bloggen, og at det er en gjeng trofaste lesere der ute som ikke har hørt fra meg på et par dager. Jeg har tatt meg i det, og stilt meg selv litt til veggs. «Hallo der, er du i ferd med gå i fella?» «Skal bloggingen bli nok en kilde til dårlig samvittighet for det du ikke får gjort – skjerp deg!» Viktig med en oppstrammer der. Det hjelper å snakke litt strengt til seg selv iblant. Minne meg på intensjonen med blogging, og hvorfor jeg gjør det. Vet dere hvorfor? Husker ikke om jeg har kommet inn på dette tidligere?

Jeg har alltid likt å uttrykke meg skriftlig. Jeg er glad i språket vårt, både det skriftlige og muntlige, og i norsken på skolen så kosa jeg meg i timene. Hadde jeg valgt studie og yrkesretning i dag så kanskje det hadde blitt litteratur faktisk. Jeg har mange «bøker» i hodet, så får vi se om noe av det noen gang kommer lengre enn dit. Inntil videre så får det bli noen drypp via bloggingen.

Den gangen jeg utdannet meg så falt valget på sosialt arbeid. Jeg ønsket å utgjøre en forskjell. Mange av de jeg hadde vokst opp med, hadde ikke kommet like heldige ut av det som meg. Livet hadde allerede bydd på utfordringer som sa meg at jeg også egentlig var «en av dem». Jeg er glad i yrket mitt, men dessverre så ser jeg også hvordan muligheten til å utføre godt, faglig arbeid har endret seg. Vi har fått større og mer spesialiserte systemer. New public managment er det som styrer. Kost/ nytte skal vurderes. Dette uten at vi egentlig har gode måleparameter å gå etter, i et fag der det er snakk om å hjelpe mennesker til å få det bedre. Dette gjelder både på individ, gruppe og samfunnsnivå. Innenfor disse rammene er det ikke nok å bare bidra rent profesjonelt. Jeg ønsker å bidra ytterligere med å synliggjøre at vi alle er mennesker, og at vi sammen kan håndtere «sjølve livet» ved å dele mer med hverandre. Vi kan alle utgjøre en forskjell for andre. Vi trenger ikke en bachelor for å bry oss. Jeg ønsker å gå foran med et godt eksempel, og faktisk tørre å gjøre nettopp det. Dele og by litt mer på meg selv. Vise at vi er i samme båt, selv om ytre rammer kanskje er litt forskjellige.

Å stå i skvisen som representant for et system som skal hjelpe, og samtidig oppdage hvor skoen trykker som pårørende, har også vært utfordrende. Dette har ført til at både jeg og «den vakreste rosen» har stort behov for å formidle, og begynne å snakke høyt om det vi har erfart som ikke fungerer. Jeg blogger derfor også for å øve meg på å snakke høyt, ut fra mine egne dyrekjøpte erfaringer! Jeg har holdt innlegg for flere hundre mennesker i en sal opp til flere ganger, men da har det vært fag. Det krever et helt annet mot å stå der å dele av seg selv. Jeg har stor respekt for de som gjør det, og som faktisk klarer å balansere dette på en måte som er lærerikt og som bidrar til forbedring av tjenestene våre. Inntil jeg får motet meg opp, så får jeg sitte her trygt bak skjermen å øve meg her.

Å ha alle mine personlige erfaringer, og samtidig jobbe i rus/ psykisk helse feltet har gjort at jeg lenge har kjent på det unaturlige skillet på «oss og dem». Dette er kunstige barrierer som jeg tenker at jeg må bidra til å ta ned. For å ta dette på alvor, så må vi begynne å snakke om sjølve livet. Vi må innse at vi alle er et produkt av våre erfaringer, og at vi alle er født mer eller mindre like (naken og tannløse), om enn ikke med likt utgangspunkt for livet videre. Noen med «gullhår i røva», som langt fra er alle forunt. Det betyr ikke at noen er mer verdt enn andre. Det er ikke hvilket universitet du har gått på, eller om du har gått «livets skole» som skiller oss. Det er grunnleggende og manglende respekt for «de andre» som skiller oss. Det skjer over alt, og det skjer begge veier. Jeg føler meg mer eller mindre hjemme (eller borte) uansett hvilken side av bordet jeg sitter på. Jeg startet med bloggen i håp om å bidra til å bryte ned noen barrierer, så får vi se om formidlingsformen endrer seg underveis.

Så nei dere trofaste følgere, jeg blogger i utgangspunktet ikke for å tilfredsstille dere, men jeg hadde ikke nådd langt uten at dere hadde giddet å lese, like og dele! Mine intensjoner om å bidra hadde falt på steingrunn. Tilbakemeldinger fra dere inspirerer meg til å fortsette å dele av mine tanker og erfaringer. Enkelte dager, for meg som for andre, så er ikke energien der og det er ikke sikkert dere hører fra meg.

Da er det «røva full av sofa» som gjelder… 😜

Publisert av Bestemor&Sjefen

En bestemors blogg om livets små og store spørsmål, gjerne diskutert med «sjefen» over kaffekoppen ved frokostbordet. Sjefen kan ta form i mitt alterego, i min mann, barn, barnebarn, en venn eller bikkja for den saks skyld... Det beste utgangspunktet jeg har for refleksjoner er meg selv. Jeg kommer derfor til å dele av mine erfaringer gjennom mine snart 50 år her på kloden, både private og profesjonelle. Dette gjør jeg utelukkende for å belyse temaer og spørsmål (om sjølve livet) som jeg antar også kan være av interesse for andre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: