Velkommen hjem vakre rose🌹

Seks uker har gått siden jeg fulgte den vakreste rosen inn til planlagt traumebehandling. Seks spennende uker. En stor jobb er påstartet. Den vakre rosen har gjort en kjempeinnsats. Omsider opplever vi at det er riktig fokus, og at de som skal gi hjelpen har skjønt hva det handler om, og at behandlingen legges opp deretter.

Forfatter ukjent

Som pårørende har det vært spennende å stå på sidelinjen og følge med. Jeg har virkelig skjønt at dette løpet ikke er for amatører. Det krever sin kvinne (eller mann). Jeg er ydmyk og overveldet over de kreftene som ligger i et menneske, og som mobiliseres når det virkelig gjelder. Jeg greier ikke å forestille meg at jeg skulle greid å håndtere dette, dersom det hadde vært meg selv som skulle i ilden.

Samtidig sitter jeg igjen med litt oppgitthet over den lange veien frem. Vi har for lite plasser forbeholdt traumebehandling, og vi har lange ventelister over hele landet. Bare et fåtall klinikker tilbyr denne behandlingen. Det er som å trekke vinnerloddet når man først får plass, selv om du da må vente et år på premien i etterkant…

Jeg har tidligere skrevet litt om tilbudet til oss pårørende der vi var invitert inn for å få økt kunnskap på rosens diagnose, og forståelse for symptomer som kan oppstå. Det kan du lese om i innlegget «En hel familie rammes – hele familien må inkluderes». Jeg kan ikke fri meg fra tanken om at dette må det da gå an å få til på et mye tidligere tidspunkt? Hvorfor deler vi ikke kunnskapen vi har mer målrettet mot de det gjelder?

Jeg har lært mye ved å stå på sidelinjen. Det viktigste er kanskje det med å «forstå forstå» hvor mye krefter som kreves for å leve med PTSD (jeg skriver ordet to ganger, fordi det holder ikke bare å forstå). Jeg har også fått en påminnelse om hvordan kropp, hode og sjel henger sammen, og hvordan dysfunksjon på ett område kan være avgjørende for hvordan hele systemet fungerer. Hadde jeg virkelig skjønt hvor inngripende diagnosen er på et tidligere tidspunkt, så hadde vi kanskje spart oss for en del misforståelser, og antagelser underveis. Vi leter alle etter svar ut fra den kunnskapen og de referansene vi har. Hadde hjelpeapparatet forøvrig også skjønt dette bedre, så hadde det kanskje vært en annen forståelse for hvilke forventninger vi stiller til de vi møter?

Heldigvis har jeg og rosen et solid og nært forhold etter hvert. Dette har vært hardt arbeid over år, der begge har vært nødt til å justere seg underveis. Den største forutsetningen for å oppnå dette, har vært et stort og gjensidig ønske om å være der for hverandre.

I løpet av denne behandlingen så vet jeg at rosen har fått enda bedre kunnskap om seg selv og sine behov. Jeg er avhengig av at hun formidler dette til meg, når hun opplever at jeg mangler forståelse eller kunnskap. Jeg må hele tiden minne meg selv på at det er hun som er eksperten. Det er tross alt henne det handler om. Hun er avhengig av at jeg tar i mot, og at jeg er åpen og tilgjengelig for det som kommer. Samtidig har jeg en fantastisk datter som hele tiden er oppmerksom på hvordan jeg har det i det hele. Hun er som alltid full av omsorg og kjærlighet, selv midt i den tøffeste kampen, eller kanskje spesielt da?! Jeg er utrolig takknemlig for å få delta på denne reisen, og gå veien sammen med henne. Det er ingen selvfølge.

Så velkommen hjem vakre rose. Herfra går det bare fremover – du vet, reversen er demontert. Du er ei fantastisk jente, som jeg beundrer og ser opp til! Takk for at jeg får være mamman din, på den beste måten en mamma kan❤️

Always remember, you are BRAVER than you belive, STRONGER than you seem, SMARTER than you think!

Publisert av Bestemor&Sjefen

En bestemors blogg om livets små og store spørsmål, gjerne diskutert med «sjefen» over kaffekoppen ved frokostbordet. Sjefen kan ta form i mitt alterego, i min mann, barn, barnebarn, en venn eller bikkja for den saks skyld... Det beste utgangspunktet jeg har for refleksjoner er meg selv. Jeg kommer derfor til å dele av mine erfaringer gjennom mine snart 50 år her på kloden, både private og profesjonelle. Dette gjør jeg utelukkende for å belyse temaer og spørsmål (om sjølve livet) som jeg antar også kan være av interesse for andre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: