Du skal ikke tåle så inderlig vel…😢

I dag sliter jeg litt med å komme i gang. Ikke fordi jeg ikke vet hva jeg har lyst til å skrive om, men fordi det er så innmari viktig at dette er ord som blir lest og tatt inn. Jeg er inne i en fase i livet der det er god tid til ettertanke. Ikke på den måten at jeg blir hengende på kverna øverst i topplokket, men på den måten at jeg har stoppet opp litt og grunner litt på hva vi egentlig driver med, sånn generelt i samfunnet og på kloden forøvrig.


Ta deg tid til å se denne, og reflekter litt over budskapet!

Jeg har stort sett, sett på meg selv som en positiv person. Jeg liker ikke å klage, og jeg er veldig bevisst på at vi har det som plommen i egget her oppe i nord. Eller, i global sammenheng så er vi kremen i kaka for å si det sånn. Jeg tar meg selv i å undre meg i om vi faktisk har det for godt? At vi har det så bra at vi ikke evner å ta innover oss den urett som begås rett foran øynene våre?

I media i disse dager har vi spesielt en sak som lyser mot oss med neonskrift og fryktbasert retorikk. Koronaviruset får sin daglige spalteplass. Dette angår oss alle, og tenk om vi blir smittet. Grøss og gru! Sannheten er vel at det er flere som kommer til å dø i Norge av den årlige, «vanlige» influensaepidemien? Gamle og syke tåler denne like dårlig hvert år. Forhåpentligvis treffer årets vaksine slik at vi mister færrest mulig.

En annen sak som får noe oppmerksomhet, men ikke nok, er «Ranheimsaken«. En ung gutt er funnet død i en leilighet, bebodd av to menn som kunne vært både far og bestefar for gutten. Det er mistanke om at disse mennene har voldtatt og forlatt gutten i hjelpeløs tilstand, med døden til følge. Jeg skal ikke gå nærmere inn på denne konkrete saken, og det får bli opp til politiet å etterforske hva som egentlig har skjedd.

Uavhengig av dette resultatet så kan jeg gjøre dere der ute oppmerksomme på at dette ikke er et enkelttilfelle. Forekomst av vold og overgrep i Norge har endret seg lite de siste 30 årene. Ni prosent av oss kvinner, og to prosent av den mannlige befolkningen har vært utsatt for voldtekt en gang i løpet av livet. Å vet dere hva. Disse voldtektene skjer ikke i en mørk bakgate, utført av en av våre mørkhudede nye landsmenn. Det skjer blant personer som kjenner hverandre, og som også gjerne har tillit til hverandre. Om vi tenker litt på tallene så betyr dette at røft regnet to i hver skoleklasse utsettes for voldtekt i løpet av livet.

Vi vet at voldtekt er rangert som en av de potensielt mest traumatiske hendelsene et menneske kan oppleve. Rundt 50% av de som er utsatt får i etterkant en posttraumatisk stresslidelse – PTSD. Med andre ord, ett barn i hver skoleklasse står i fare for å få vesentlig redusert livskvalitet på bakgrunn av andres handlinger.

Når det gjelder den saken jeg viser til over så kommer det frem i media at dette er forbundet med rus. På bakgrunn av denne informasjonen antar vi at det her er snakk om rusmiljøet, og dermed angår det vel ikke oss? Jeg tror de fleste leser det, grøsser litt og korser seg for at dette ikke gjelder noen vi kjenner. Ikke gjør det! Dette angår oss alle i aller høyeste grad.

Jeg møter disse ungdommene i mitt daglige virke gjennom jobb. I denne gruppa er det et betydelig høyere antall som er utsatt for vold og overgrep. Noen kommer fra et såkalt møblert hjem, men uavhengig av gode ressurser og trygg oppvekst så skjer det som ikke skal skje. Andre er mer eller mindre født inn i det, der overgrepene starter allerede i hjemmet, av de som skal være trygge omsorgspersoner. I begge disse kategoriene er det ikke så rent sjeldent at vi finner at det har skjedd et overgrep på et tidlig tidspunkt, som senere fører vedkommende inn i rusen. Rusen har mange funksjoner, og blir fort en god og varm venn, i en ellers kald og utrygg verden. Paradokset er at det i rusverdenen er desto høyere risiko for å utsettes for nye traumatiske overgrep.

Dette bør være alle foreldres store skrekk, men hvor er engasjementet folkens? Hva kan menigmann bidra med? Først og fremst ved å signalisere at vi tar sterk avstand fra all type krenkende atferd, rettet mot det motsatte kjønn. Holdninger og handlinger i retning av seksualiserte krenkelser er uakseptabelt i alle samfunnslag, på alle arenaer og i alle mellommenneskelige forhold. Der den ene helt klart står i en større maktposisjon ovenfor den andre, så er det et absolutt større ansvar der hvor makta ligger. Det være seg i voksen/ barn forhold, i andre typer relasjoner der den ene parten er klart sterkere enn den andre, så vel som i politiske hierarkier.

Vi må heller ikke undervurdere vår makt i forhold til aksept, eller ikke aksept for å la dette skje. Hvor er «folkevernet» om de som varsler, de som står frem, de som deler sine historier? Tar vi alle ekstra godt vare på den gutten (eller jenta) som uttrykker en utagerende atferd, eller den jenta (eller gutten) som holder seg stille i bakgrunnen og er mer eller mindre uten mimikk? La oss alle være litt oppmerksomme, by på oss selv, vise litt varme og inkludering. La oss bry oss om hverandre!

Så tenk litt på dette, hva er det som opptar deg mest i disse dager? At du eller en av dine nærmeste skal smittes av koronaviruset, eller at noen du er glad i skal bli utsatt for en av de potensielt mest traumatiske hendelsene et menneske kan oppleve? Jeg er ikke i tvil om hvilken «epidemi» som har mitt fokus! Det er tross alt en gjennomgående større sjanse for det siste alternativet.

Jeg skulle bare ønske at media og styresmaktene hadde igangsatt tilsvarende tiltak for å beskytte og forebygge, og at vi alle hadde bidratt med det som kreves for å få bukt med styggedommen!

Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv!

Publisert av Bestemor&Sjefen

En bestemors blogg om livets små og store spørsmål, gjerne diskutert med «sjefen» over kaffekoppen ved frokostbordet. Sjefen kan ta form i mitt alterego, i min mann, barn, barnebarn, en venn eller bikkja for den saks skyld... Det beste utgangspunktet jeg har for refleksjoner er meg selv. Jeg kommer derfor til å dele av mine erfaringer gjennom mine snart 50 år her på kloden, både private og profesjonelle. Dette gjør jeg utelukkende for å belyse temaer og spørsmål (om sjølve livet) som jeg antar også kan være av interesse for andre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: