Økonomiske bekymringer jeg? Nei🙃

Jeg er en av de heldige som for tiden kan senke skuldrene og vite at lønna kommer til å gå inn på konto neste måned også. Det gjelder heller ikke bare meg, men også storsjefen. Vi er offentlig ansatt begge to. Da er det vel bare å lene seg tilbake, og lukke øynene mens vi venter på at det hele er over, eller…

Glad og ubekymret – ingen sorte skyer på den økonomiske himmelen vår, eller…

Det er jo ikke så enkelt. Hele den norske økonomien kan få dype sår og kraftige arr etter en sånn stor, internasjonal krise som vi nå er inne i. Også her trengs det antageligvis en stor dugnad i ettertid. På facebook er det allerede igangsatt tiltak rettet mot underholdningsbransjen. Artister og kunstnere oppfordres til å gi en virtuell forestilling, og vi som ønsker litt kultur inn i stua kan vippse noen kroner. Vinn vinn for begge parter i en ellers kjedelig karantenetid, uten den helst store sosiale kontakten.

I tillegg til å bidra på denne måten, så håper jeg at vi alle nå tenker på helheten og ikke bare på oss selv. La vær å sette medlemskap på treningssenteret og andre aktivitetstilbud vi deltar på, på pause. Om du har vært støttemedlem til nå, så fortsett med det litt til, så fremt du har anledning til dette. Ikke krev refusjon på tapte konsertbilletter, men be om at dette kommer både arrangører og artister til gode, på en slik måte at de kan fortsette å glede oss også i tiden som kommer etter krisen.

Mange har sitt inntektsgrunnlag knyttet til næringslivet, både som ansatt og som selvstendig. NHO skriver dette i et innlegg på sine sider i går; «For bedriftene i flere bransjer er situasjonen prekær, blant annet innen reiseliv, luftfart, transport og tjenestenæringene. Hvis noen skulle være i tvil: dette handler om hvorvidt disse bedriftene vil eksistere på den andre siden av krisen, sier Almlid»

Jeg håper at dugnadsånden varer og rekker også når krisen har lagt seg. Det kan være snakk om å bygge landet på nytt. Allerede nå bør vi ta en runde med oss selv, og tenke over om vi virkelig har behov for å opprettholde dagens standard, eller om vi kan begrense oss og heller avse litt mer til fellesskapet. Kanskje kan vi kickstarte med å ha en ekstra TV-aksjon, der målet er en innsamling som får arbeidsplasser på fote igjen? Eller samle inn penger for at familier som har blitt økonomisk hardt rammet får dekt sitt inntektstap, slik at de berger hus og hjem? Selvfølgelig er dette også myndighetenes ansvar (de er jo også oss), men det skader ikke om vi alle er forberedt på å bidra litt ekstra, for å tette hullene som vi vet kommer til å være der.

Jeg sitter også her og er veldig bekymret for de svakeste gruppene i samfunnet. Jeg har mitt hjerte i rus/ psykisk helsefeltet. Jeg kjenner hvor trist det gjør meg at mange nå mister tilgang til livsviktige lavterskeltilbud, og med det også inntektsgrunnlaget. En rusavhengig som finansierer sin hverdag med å selge gatemagasiner, er nå i verste fall tvunget over på kriminell aktivitet. Så kan vi jo i vårt stille sinn lure litt på hva dette vil bety for smittebegrensning? Tilgang på rusmidler går ned, uten at behovet er mindre enn det det var for en uke siden. Pris og etterspørsel henger sammen, og vi kan derfor ane hvordan dette slår ut i et marked hvor tilgangen nå er vesentlig begrenset, mens etterspørsel kanskje til og med har økt. Det er ikke vanskelig å forstå hvor desperat denne situasjonen kan oppleves. Det kan for mange handle om liv og død, i en helt annen betydning enn for de fleste andre av oss. Bekymring for smitte og smittespredning, vil nok ikke være det hensynet som nødvendigvis styrer atferden hos enkelte.

Her håper jeg helseforetakene kjenner sin besøkelsestid og legger alle moralske aspekter til side. I dette ligger at de som har behov for medisiner må få dette gratis, og uten at det styres av store byråkratisk og tungvinte systemer, og uten at dette legger beslag på unødvendige helseressurser. Disse menneskene har, i likhet med oss andre, også rett på strakstiltak som bidrar til mindre smittespredning og skjerming for den enkelte.

Bruker og pårørendeorganisasjoner på rusfeltet har gode forslag for denne målgruppen presentert i et åpent brev til Bent Høie. Dette kan du lese her!

I tillegg vet vi også at ernæring forebygger overdoser og styrker immunforsvar. Flere av de stedene som til vanlig sørger for at mange får livsnødvendig tilførsel av mat, har nå stengt. Det er ikke mangel på vilje og engasjement, men gjøres av hensyn til smittevern og pålegg fra myndighetene. For en rusavhengig med liten eller ingen inntekt så prioriteres det ikke å kjøpe mat. Dette er noe vi vet og som vi må ta høyde for i den hjelpen som gis.

Jeg leste nylig om en planlagt matfestival i byen, der det var food-trucks som var tingen. Hva med å låne ut disse vognene dere som har en slik, og la våre gode hjelpere benytte disse til matutlevering, og drikkestasjoner? Dersom vi sprer disse utover, så vil det bli en naturlig avstand mellom ansamling av mennesker, hjelpere og mottakere. Ved å legge til rette for servering ute så slipper vi i tillegg at mange mennesker oppholder seg i samme rom. Vi får dekt ernæringsbehovet til en sårbar gruppe, styrket immunforsvaret og forebygget smittespredning.

Viktige aktører på lavterskelnivå er blant annet Kirkens bymisjon og Frelsesarmeèn, med flere. Vi har i tillegg mange lokale frivillige organisasjoner med store hjerter og stort engasjement, men ofte med en slunken konto. Jeg vil derfor oppfordre alle til å gi et lite ekstra bidrag i koppen, i den fasen vi er inne i nå. Et samfunn bør måles på hvordan vi tar vare på våre svakeste, spesielt i krisesituasjoner.

Nei, jeg er for tiden ikke bekymret for min egen økonomi, men dette hindrer meg ikke i å være sterkt bekymret for fremtiden, for fellesskapet, og for enkelte andre som er mer utsatt enn meg selv…

🙏🌎🙏

Publisert av Bestemor&Sjefen

En bestemors blogg om livets små og store spørsmål, gjerne diskutert med «sjefen» over kaffekoppen ved frokostbordet. Sjefen kan ta form i mitt alterego, i min mann, barn, barnebarn, en venn eller bikkja for den saks skyld... Det beste utgangspunktet jeg har for refleksjoner er meg selv. Jeg kommer derfor til å dele av mine erfaringer gjennom mine snart 50 år her på kloden, både private og profesjonelle. Dette gjør jeg utelukkende for å belyse temaer og spørsmål (om sjølve livet) som jeg antar også kan være av interesse for andre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: