Det går jo ikke…

Det går jo ikke, innrømmet storsjefen over frokostbordet i dag. Jeg spurte hvordan det var for han å være så isolert, han som i utgangspunktet er en utpreget sosial type? For min del er det overhodet ikke noe problem. Jeg trives godt i eget selskap og kan til tider være nokså usosial av meg. Nå er dette plutselig å foretrekke, og det kan jeg godt tåle en lang, lang stund. Det er verre for storsjefen…

Storsjefen – lett desperat i blikket!

«Så hvilket tegn skal jeg se etter da, før jeg evakuerer til skogs,» spør jeg. «Når jeg begynner å kjefte på radioen, som jeg allerede har en tendens til å gjøre,» var svaret. Det gjør han nemlig, men enn så lenge har jeg makt til å ta han ned når volumet stiger.

Men, «vi står han av» som de sier oppe i nord. Vi er nok ikke de mest utsatte i så måte. Leste om en ung dame som hadde isolert seg sammen med sin morfar på godt over 90 år. Sånt står det respekt av! Det er mange sosialt isolerte i våre sårbare grupper for tiden. Jeg har tenkt på dette i det siste. Gått litt i meg selv. Hva kan jeg gjøre? Jeg som egentlig er fornøyd med å ha bare mine nærmeste å forholde meg til i denne perioden. Skal jeg bare prise meg lykkelig over dette og leve mitt liv, eller skal jeg ta den lille stemmen i meg på alvor? Den som sier at jeg skal ta meg tid til å ringe minst tre på telfonlisten min, som jeg vet er isolert på en mer utsatt og kritisk måte?

Etter at Erna i går kom med en tydelig beskjed på at dette kommer til å vare, så har jeg bestemt meg. Jeg har ikke så mye mulighet til å bidra der ute akkurat nå, selv om jeg er å anse som kritisk personell. Dette er noe jeg har kjent en del på i det siste, men jeg har kommet frem til at jeg fortsatt må prioritere å ta vare på helsa, og på mine nærmeste. Men, å ta en telefon eller tre, det må da være det minste jeg kan bidra med. Jeg har bare et problem. Telefonen min fungerer ikke som den skal. Plutselig er det ingen lyd i den når jeg ringer, eller noen ringer meg. Jeg utsetter til stadighet å få levert den inn. Dette må jeg få gjort noe med i morgen den dag!

Da er planen i boks! Det hjalp å få skrevet det ned, så nå er det ingen vei utenom!

  1. Storsjefen får fortsette å kjefte på radioen til han bli blå. Jeg sender HAN til skogs om det blir påkrevd.
  2. Telefonen leveres til reparasjon i morgen. Regner med jeg får lånetelefon!
  3. Før uka er omme har jeg ringt tre personer på kontaktlisten min, som jeg vet er mer isolert enn meg selv.
  4. Dette fortsetter jeg med ukentlig inntil vi alle får en mer normalisert tilværelse, og da skal jeg jaggu stikke innom og ta en kaffe med mine tre telefonvenner!

Kommer du til å gjøre det samme? Vi vet at en koronasmittet smitter i snitt tre personer om vi ikke følger anbefalingene. Vi har alle sett «the spin off» som har florert på fb i det siste?! Kan vi ikke heller da smitte tre hver med oppmerksomhet og omtanke? Det er ikke det samme å ta kontakt med et ringetilbud som er opprettet av det offentlige, som det er å få en telefon fra en bekjent/ venn som bryr seg på bakgrunn av at dere kjenner hverandre. Jeg kommer også til å oppfordre mine tre utvalgte, til å ta mot til seg å ringe tre av sine bekjente på sin kontaktliste, som de tror vil sette ekstra pris på en telefonsamtale.

Tar du utfordringen? Legg igjen en kommentar i kommentarfeltet om du blir med meg på ringedugnad. Kanskje fikk du en positiv opplevelse ut av dette selv også, og som du gjerne vil dele med flere i etterkant? Send meg gjerne en pm, eller legg igjen en kommentar etter at du har tatt oppdraget. Da kan vi sammen lage en oppsummering av positive erfaringer som kanskje kan inspirere enda flere…

Dette burde gå – la oss prøve!

Publisert av Bestemor&Sjefen

En bestemors blogg om livets små og store spørsmål, gjerne diskutert med «sjefen» over kaffekoppen ved frokostbordet. Sjefen kan ta form i mitt alterego, i min mann, barn, barnebarn, en venn eller bikkja for den saks skyld... Det beste utgangspunktet jeg har for refleksjoner er meg selv. Jeg kommer derfor til å dele av mine erfaringer gjennom mine snart 50 år her på kloden, både private og profesjonelle. Dette gjør jeg utelukkende for å belyse temaer og spørsmål (om sjølve livet) som jeg antar også kan være av interesse for andre.

En tanke om “Det går jo ikke…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: